StrømKompis forklarer
Strømavtale – typene, fellene og hva du bør velge
Alle strømavtaler selger samme strøm. Forskjellen ligger i prismodell, påslag, fastbeløp og bindingstid. Her er en ærlig gjennomgang, uten markedsføringsspråk.
De fire hovedtypene
- Spotpris: du følger markedsprisen time for time og betaler påslag. Billigst over tid for de fleste, men svinger.
- Fastpris: låst øre-pris i 1–3 år. Trygt for budsjettet, men du betaler en premie for tryggheten.
- Innkjøpspris: leverandøren tar kun påslag og fastbeløp på faktisk innkjøpskost. Vanlig for bedrift med jevnt forbruk.
- Variabel pris: leverandøren setter prisen selv og varsler endringer. Ofte dyrest – vær kritisk her.
Fellene å se opp for
- • Kampanjepris de tre første månedene, deretter kraftig påslagsøkning.
- • Fastbeløp på 79–99 kr/mnd som spiser opp et lavt påslag.
- • Krav om medlemskap, forsikring eller strømsalg-app for å få «tilbudsprisen».
- • Bindingstid med bruddgebyr på en avtale som markedsføres som fleksibel.
- • Bedriftsavtaler med profilavregning der du betaler mer enn faktisk forbruksprofil.
Slik velger du strømavtale på fem minutter
- 1. Finn årsforbruket ditt i kWh (står på fakturaen eller i nettselskapets app).
- 2. Sjekk hvilket prisområde du er i – NO1 til NO5.
- 3. Regn påslag × forbruk + fastbeløp × 12 for hver aktuell avtale.
- 4. Bestem om du vil ha forutsigbarhet (fastpris/Norgespris) eller lavest snitt (spot).
- 5. Bytt – gammel leverandør sies opp automatisk av den nye.
Bedrift eller privat?
Bedrifter får ikke Norgespris på næringsmålere, men har til gjengjeld forhandlingsrom på påslag og kan sikre deler av volumet. Privatkunder bør sammenligne spot mot Norgespris.
Få varsel når strømprisen endrer seg
Legg igjen e-posten din, og vi sender et kort varsel når spotprisen i ditt område gjør et hopp – eller når det finnes en klart bedre strømavtale enn den du har i dag. Ingen spam, og du kan melde deg av når du vil.